10 ønsker fra et pårørende barn

Disse ønskene fra et pårørende barn har vi hengt opp flere steder inne i fengselet.

Det er for å minne oss som jobber her på at vi må ta imot barn som kommer på besøk på en god måte.

Har du andre ønsker enn de som står her, så send forslag til barneansvarlig.

 

1. Se på meg og lær deg navnet mitt.

Fortell meg også gjerne hva du heter selv. Da forstår jeg at du vil bli kjent med meg.

2. Smil til meg.

Det er ikke sikkert jeg smiler tilbake, for kanskje er jeg både redd og lei meg. Men smil til meg likevel. Når du smiler, viser du at du anerkjenner meg, og jeg føler meg inkludert.

3. Spør om jeg trenger noe,

for eksempel om jeg er sulten eller tørst. Da forstår jeg at du vil meg vel.

4. Våg å se meg i øynene.

Når du ser meg i øynene når vi snakker sammen, vet jeg at du tåler og orker meg. Når du ser meg i øynene viser du meg også at du tåler å se alt jeg skammer meg over. Når du holder fast blikket mitt viser du meg at du er en trygg voksenperson som jeg kan stole på. Hvis jeg er veldig liten, så sett deg gjerne på huk når du snakker med meg. Da forstår jeg at den store kroppen din ikke er farlig.

5. Vis vilje til å se verden fra mitt perspektiv.

Ikke tro at du vet sannheten om meg og mitt liv. Kanskje har du møtt barn tidligere som minner om meg, eller kanskje har du selv hatt en tøff barndom. Men jeg er bare meg. Og du er deg. Så ikke legg ordene i munnen på meg.

6. Still meg heller åpne spørsmål,

altså spørsmål der du ikke vet svaret på forhånd. Dette er spørsmål som begynner med hva eller hvordan f.eks Hvordan synes du det er å være her på besøk her i fengselet? Hva tenker du om at pappaen din må være her? Hvordan har du det i dag? Hva tenker du om at du snart skal se mammaen din igjen? Når du spør meg om mitt perspektiv, og hvordan jeg har det, da forstår jeg at du er opptatt av alle mennesker, og at du vil det beste både for meg og familien min.

7. Selv om du har på deg nøkler og uniform,

så kan du gjøre meg mindre redd ved å smile til meg og ta meg godt imot. Jeg skal besøke mamma/pappa og det er lenge siden jeg har sett henne/han. Tenk på at jeg er nervøs når jeg kommer, og at du kan gjøre besøket hyggelig for meg.

8. Fortell meg at det er greit å gråte,

og at det er greit å være både trist og redd. Da forstår jeg at du anerkjenner følelsene mine og sorgen min.

9. Gi meg lov til å være et barn.

Fortell meg også at jeg har lov til å tulle og le selv om vi er i et fengsel. Da forstår jeg at du skjønner at jeg er et barn, og du gir meg lov til å være et barn.

10. Vær deg selv, slik du er.

Det betyr også at du kanskje må våge å legge vekk noe av profesjonaliteten din. Når du er ditt autentiske jeg, da gir du også meg tillatelse til å være den jeg er.

Share this post